ANNONSE

Historien om Fjellhallen

  • 12 august 2015
Historien om Fjellhallen

Inngangspartiet, med den såkalte "hjelmen", var mye omdisktutert. Bildet er tatt i 2004, før inngangspartiet ble bygd om. Egentlig het kunstverket av Per Inge Bjørlo "Portal". (Arkivfoto: Jon Olav Andersen).

6. mai 2013 var det 20 år siden Gjøvik Olympiske Anlegg (GOA), eller Fjellhallen som den er mest kjent som, ble offisielt åpnet med kongelige gjester og andre tilstede. Daglig leder Bjørn Blichfeldt fortalte da til Gjøviks Blad om det som fortsatt er «verdens største publikumshall i fjell».

Odd Martin Hesjadalen
oddmartin@gjoviks-blad.no

- Jeg ble ansatt som daglig leder 1. juli 1997 og etterfulgte to tidligere «sjefer» i Fjellhallen. Siden da har det vært en slitsom, men lærerik, morsom og spennende tilværelse både for meg og ansatte. Jeg har hatt gleden av å få møte mange kjente artister, interessante mennesker og hatt ansvaret for mange små og store arrangementer. Det har ikke vært noen ni til fire-jobb. Her står vi på tidlig og sent og er selvfølgelig tilstede på nær sagt alle arrangementer, hverdag som helg. Men moro har det vært og moro er det, sa Bjørn Blichfeldt .
I 2013 hadde han 22 ansatte, inkludert de som jobbet i svømmehallen. For den er også underlagt GOA.

Siden starten i 1993 har det vært omlag 800 små og store arrangementer i hallen det kostet 140 millioner kroner å bygge. Ukentlig er i overkant av 2.000 faste brukere innom på ulike aktiviteter, som ishockey, kunstløp, klatring, dans, ulike kampsporter, svømming, yoga og vannaerobic.
Da hallen ble bygd gikk det med cirka 170 tonn dynamitt, og på det meste ble det kjørt ut mer enn 650 lastbillass i døgnet med stein. Denne ble blant annet brukt til fyllmasse for strandpromenaden fra Hunnselva og sydover. - Mye gikk med til veger i distriktet, mens resten ble solgt til amerikanske turister i form av suvenirer som steinklokker og annet, forteller Blichfeldt.
Fjellhallen besøkes fortsatt mye av turister og grupper.
- Det først året etter OL i 1994, hadde vi 100.000 turistbesøk. I dag ligger det årlige besøkstallet på rundt 9.000. For dem er det ikke at hallen ble benyttet under OL i 94 som trekker, men at det fortsatt er verdens største publikumshall i fjell, sier han.

For asiater har hallen en spesiell tiltrekningskraft.
- Vi har hatt flere besøk av koreanere. Hver gang de søker om et stort mesterskap som OL, kommer de hit for å se og høre om hvordan vi bygde hallen. Deretter «truer» de med å bygge en enda større fjellhall, men så langt har ikke det skjedd, sier Blichfeldt og ler.
En fjær i hatten, synes han om tv-programmet som Discovery Channel lagde om anlegget til serien om monumentale byggverk.
Her presenterte de kjente landemerker som Eiffeltårnet og pyramidene i Egypt, pluss Fjellhallen på Gjøvik. Det var moro, synes han.

Det var OL-president Juan Antonio Samaranchs ord i 1988, «the decision is Lillehammer», som gjorde at Gjøvik fikk sin bit av OL-kaka og verdens største publikumshall i fjell.
Det ble snart bestemt at ikke alle arenaer kunne legges til Lillehammer, så Hamar fikk skøytehall og Gjøvik fikk ishockey. Da ordfører Tore Hagebakken fikk høre dette, utbrøt han «Ishockey da gitt! På Gjøvik er det én som har puck og én som har kølle!», forteller Blichfeldt.
Anlegget ble et spleiselag med mange bidragsytere; Staten, Gjøvik kommune (skattebetalerne), Norges Eksportråd, Sivilforsvaret og det koreanske storkonsernet Hyundai, som hadde behov for kunnskap om det å bygge «underground».
Veidekke og Selmer slo seg sammen for å bygge anlegget.

I Blichfeldts tid har det vært mange store arrangementer i hallen.
- I tillegg til OL i 1994, hadde vi året etter VM i kortbaneløp. I 1999 ble hallen benyttet i håndball-VM for kvinner og i 2016 blir vi en del av ungdoms-OL som Lillehammer skal være hovedarrangør av. Det har vært mange ishocky-turneringer, landskamper og turneringer i kvinnehåndball og utallige kulturarrangementer. Nevnes kan konserter med artister som Shirley Bassey, Blood, Sweat & Tears, Sven-Bertil Taube, fiolinisten Vanessa Mae, Secret Garden, Göran Fristorp, Willy Nelson og nå nylig Robert Wells. Lista er mye lengre, sier Blichfeldt.
Hans egen favorittkonsert var den med Blood, Sweat & Tears og vokalisten David Clayton-Thomas.
Sissel Kyrkjebøs julekonserter og TV2-sendte artistgallaer må heller ikke glemmes. De ble overført til TV-stasjoner i hele Skandinavia og hadde på det meste over 1,2 millioner seere.

At de ikke har så mange store konsertbesøk lenger, er kostnadene, som er langt høyere i dag enn for noen år siden.
- Artistene er såpass dyre at vi må fylle fjellhallen med 5.000 solgte billetter for bare å gå i balanse. Det er det sjelden vi klarer. Kapasiteten er altså for liten for A-laget av artister. Derfor kan Vikingskipet på Hamar ha flere slike konserter, fordi de har større publikumskapasitet, forklarer han.
Det har gjort at Fjellhaven har blitt redningen for Fjellhallen når det gjelder artister som ikke krever så mye betalt og trekker så mange folk.

Print
ANNONSE
Harde dager for tårnmann og prest

Harde dager for tårnmann og prest

Arbeidsdagene på brenneriet kunne være tøffe. Da hjalp det når "Kari" kom fram.
Brændevinsdjevelens tempel

Brændevinsdjevelens tempel

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum
Mjøsis til glede og besvær

Mjøsis til glede og besvær

Blir det is på hele Mjøsa denne vinteren? Spørsmålet er alltid aktuelt, og i tidligere tider betydde det mye om isen la seg.
Dagens nyheter 4. januar 1938

Dagens nyheter 4. januar 1938

Nyhetsbildet så kanskje litt annerledes ut i tidligere tider?
Da Rausteinshytta skulle bygges

Da Rausteinshytta skulle bygges

I 1962 ble det jobbet intensivt for å få bygget ei sportshytte på Totenåsen, det vi i dag kjenner som Rausteinshytta.
Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannshistorier fra Toten

Lensmannen har vært viktig på Toten gjennom generasjoner. Her er noen lensmannshistorier.
Rassiaen på Starum i 1945

Rassiaen på Starum i 1945

En stor rassia mot tyske internerte soldater på Starum vakte oppsikt i 1945.
Dagboka fra april/mai 1940

Dagboka fra april/mai 1940

John Listerud fra Lena skrev dagbok i de dramatiske aprildagene i 1940.
Velocipedløp til Vardal

Velocipedløp til Vardal

I 1899 vanket det premie til gamle menn som stilte til start på velociped og fullførte på god tid. Kanskje blir du overrasket når du hører hvor gammel eldstemann...
Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det av Bilitt?

Hvor ble det egentlig av Bilitt? En gang et blomstrende tettsted med mange butikker, postkontor, jernbanestasjon og stor næringsvirksomhet. I 2010 fant du ikke såpass som et skilt som...
Hun fotograferte "alle"

Hun fotograferte "alle"

Mye av Gjøvik-historien er bevart på bilder takket være en driftig dame som litt tilfeldig havnet i yrket som fotograf.
Husker du Røken?

Husker du Røken?

Mange kjente Jac. Røken Ødegaard best som "Totenmarkens far", men han underholdt på mange scener. I NRKs arkiv kan du nå møte Lena-mannen i et populært...
Hverdagsliv på Gjøvik gård

Hverdagsliv på Gjøvik gård

Eggeproduksjon var viktig på Gjøvik gård. I Alf Mjøens tid (1869-1956) var hønene en svært viktig del av livsgrunnlaget.
Storhetstida i Kolbu

Storhetstida i Kolbu

Kolbu sentrum er ikke lenger hva det en gang var - et sted med et blomstrende nærings- og handelsliv. I dag er det lite som minner om storhetstida.
En hilsen fra 1897

En hilsen fra 1897

En julikveld i 1897 satt en soldat på Starum og skrev brev. Lite kunne han vite om at hans skrivetrang denne onsdagskvelden skulle vekke interesse over 100 år etterpå.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no