ANNONSE

Lensmannshistorier fra Toten

  • 12 juni 2016
Lensmannshistorier fra Toten

Kåre Odden var lensmann i Østre Toten fra 1982 til 1993. Her er han fotografert utenfor lensmannskontoret i forbindelse med nedleggelsen i 2013.

Lensmannen har vært viktig på Toten gjennom generasjoner. Her er noen lensmannshistorier.

Av Jon Olav Andersen
Thorstein Skjoldulvson var lensmann på Toten i 1399, og er den første kjente lensmannen her. I 2013 stengte lensmannskontoret i Østre Toten dørene, dette er et lite tilbakeblikk på lensmannshistorien i den anledning:

I alle år var lensmannskontoret vært stedet du kunne gå til, når det ikke var hjelp å få andre steder. Lensmannen og hans betjenter fant alltids en utveg. Tidene forandrerer seg. For noen år siden ble lensmannsbetjentene til politibetjenter. Lensmannen og hans betjenter har utført lite ordenstjeneste de siste årene. Når noen har kjørt i grøfta ved Lena, har det kommet en patrulje fra Gjøvik, folk som har slikt å gjøre på heltid.

Vi tråkket litt rundt pappeskene mens lensmann Ola Enger og hans ansatte har pakket seg ut av lensmannskontoret på Lena. Døra ble stengt fredag. Om et par uker er det en sivilavdeling som overtar kontorlokalene. Politifolkene har flyttet til Gjøvik. Det nytter ikke å komme hit for å få hjelp til slikt ingen andre fikser.
– Jo, vi har vel hatt tradisjon for å strekke oss langt, bekrefter Enger, som har fartstid som lensmann i begge Toten-kommunene.
En gang kom det ei fortvilet, eldre dame til Enger. Hun fikk ikke låst seg inn i huset sitt igjen, noe var galt med låsen. Lensmannen ble med henne, og fikk etter hvert åpnet døra.
– Jeg så at låsen var dårlig, og anbefalte henne å kontakte en låsesmed for å få den skiftet, forteller Enger. Det ble nok litt vanskelig, trodde hun. Det gikk ikke lenge før hun sto i ekspedisjonen på lensmannskontoret med nyinnkjøpt lås. Nå kunne lensmannen bare komme og sette inn ny lås til henne. Selv om det nok ikke sto i noen instruks, forbarmet Enger seg over damen. Ny lås kom på plass.

Slikt har vært typisk. Lensmannen og hans folk har ordnet opp, og hatt tett kontakt med grasrota.
Kåre Odden var lensmann i Østre Toten fra 1982 til 1993. Vi ble med 88-åringen en tur innom lensmannskontoret før stengetid i 2013. Han liker ikke helt det som skjer, men vil ikke bruke energi på å tenke for mye på det.
– Da jeg begynte i etaten i 1947, på Dokka, ble det sagt at en lensmann hadde rundt 100 definerte arbeidsoppgaver, forteller Odden til Enger.
– Det vi drev med var veldig viktig for bygdefolk flest, sier gamlelensmannen, som blant annet har vært med på å anvise lønn til vegarbeidere som en del av lensmannens jobb.

En gang, på Lena, kom det inn en eldre kar hos Odden.
– Han var helt hvit i ansiktet, og hadde det åpenbart ikke bra. Han så ikke ut til å ha sovet de siste nettene. Det viste seg at han hadde fått brev om at mopeden hans skulle avskiltes, på grunn av manglende forsikring. Men forsikringen var i orden. Jeg tok en kopi av papirene og beroliget mannen, forteller Odden. Mopedisten kunne nesten ikke tro det, da lensmannen lovet at dette behøvde han ikke tenke mer på.
– Jeg så hvor lettet han ble, og det var en helt annen mann som gikk ut igjen.
En liten sak for øvrigheta, men en stor sak for mannen.

Med årene er bygdefolks besøk på lensmannskontoret blitt færre. Stadig flere arbeidsoppgaver som tidligere lå under lensmannen er blitt tatt bort. Lensmannsrollen har de siste årene ikke vært hva den var
– Jeg samarbeidet mye med E-gruppen til Kripos spesielt da jeg jobbet på Eidsvoll. Folkene derfra var alltid imponert over lokalkunnskapene våre, forteller Odden.
Etter hvert som andre typer gjøremål er blitt borte fra kontorene, så har nok noe av oversikten og lokalkunnskapen blitt skadelidende.

I 2001 laget Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo en undersøkelse om lensmannstradisjonene i Norge. Det var før dette få skriftlige kilder om lensmenns virke og betydning.
Muntlige overleveringer har det imidlertid vært mange av.
Bjørn Slåtsveen var Ola Engers forgjenger som lensmann i Østre Toten.
– Vi på lensmannskontoret var veldig tett på lokalsamfunnet, sier han. Dette kunne selvsagt være på godt og vondt.
For noen år siden, mens Slåtsveen var lensmannsbetjent, skjedde det noe som iallfall internt i etaten ble en morsom og mye fortalt historie.
– Den tida hadde vi såkalt reservetjeneste. Vi kunne bli oppringt og måtte rykke ut hjemmefra, forklarer han.
Slåtsveen holdt på å klippe gresset i hagen der han bodde på Kapp denne varme sommerdagen.
Antrekket var underbukse og Adidas-slipperser. Så ringte de fra politikammeret på Gjøvik, en biltyv var på veg mot Kapp. – Uten å tenke meg om, hoppet jeg rett i bilen. Etter noen minutter var fyren pågrepet av en lensmannsbetjent i bare underbuksa, ler Slåtsveen.

Terje Evenrud har også lang fartstid i etaten, og gjenforteller gjerne ei historie fra da han var lensmann:
– Det kom ei dame med en liten gutt til lensmannskontoret på Lena. Guttungen hadde mistet sykkelen sin. Jeg tok dem med bort i uthuset der vi lagret sykler og diverse hittegods, slik at de skulle få se etter sykkelen. Da vi kom inn der, ble gutten stående og se storøyd på et beslaglagt hjemmebrentapparat. Så utbrøt han «slik har ‘n pappa også!», forteller Evenrud.
Akkurat den dagen hørte visst lensmannen litt dårlig...

Ved kongelig resolusjon 11. desember 1826 ble Toten delt i to lensmannsdistrikter. Det har alltid vært lensmannens plikt å ta vare på sambygdingene. Noen har hatt i overkant samvittighet. Totens Bygdebok forteller historien om Ole Ernst Enger, som var lensmann i Vestre Toten fra 1853 til 1865. Han var en ansett og godt likt lensmann. I siste perioden han satt som lensmann, gikk det en stygg økonomisk krise over Vestre Toten. Enger hadde «et mildt og medgjørlig sinn», og fikk vanskeligheter. Mange hadde kommet i trøbbel, og maktet ikke å betale det de skulle til ham. 19. oktober 1861 ba han om å bli løst fra oppgaven, men han satt likevel som lensmann fram til 1865.

Enger hadde hele bygdas sympati, og herredsstyret tok opp hans sak. Hold pusten, lange setninger var de gode på: «Lensmand Enger for sin hidtil indehavede Stilling er i Besiddelse av mere en almindelig Indsigt, der kan gjøre ham fortjent til at overtage forskjelligartede Hverv for offentlig Virksomhet og hvad Kommunestyrerepresentationen ubetinget antager at være det almindelige Omdømme her i det Distrikt, hvor han nu i en Række af Aar har været ansat, det er, at han ligeoverfor Alle har viist sig som den i høi Grad eftergivende og taalmodige Mand, der antage vi just netop ved dette fremherskende i hans Karacter dette Ædle og i og for sig betraget, har skadet sig selv».

Så denne Enger hadde stor omtanke for sine sambygdinger, noe han nok har hatt til felles med mange andre med samme tittel opp gjennom årene.

lokalhistoriewiki kan du se oversikten over lensmenn på Toten i gammel tid.


Kilder: Spørreundersøkelse om lensmannstradisjoner, UiO.
Totens Bygdebok bind II.
Lensmenn på Toten, T.H. Tufte

Diverse intervjuer

Dette er en redigert versjon av en artikkel som sto på trykk i Totens Blad i september 2013.

Print
ANNONSE
Thor og "Thor"

Thor og "Thor"

Da han ble født i 1945, bestemte foreldrene at han skulle hete Thor. Ikke etter bestefar eller oldefar, men etter dampskipet.
Husmorskolen på Hunn

Husmorskolen på Hunn

"Denne skole og de mange som vil gro op ved siden af den vil bidra til at kvinderne kan følge manden paa fremskridtes vei".
Den uredde redaktøren

Den uredde redaktøren

Redaktør Olaf Rossow tok store sjanser under andre verdenskrig.
Fallskjermen på Eiktunet

Fallskjermen på Eiktunet

På Eiktunet henger fallskjermen gjøvikgutt Kaare Bredesen brukte under krigen.
Fortidas festplass

Fortidas festplass

En søndag i september i 2005 var det folkevandring i ulendet øst for Skjeppsjøen.
På fisketur siden 1906

På fisketur siden 1906

I 2006 feiret Gjøvik fiskerforening 100-årsjubileum. Gjøviks Blad besøkte foreningen den gangen, og fikk napp da vi ba om litt historikk.
Elva avgjorde

Elva avgjorde

Tettstedet Skreia ligger der det ligger på grunn av vannet i Lenaelva.
Lange kafétradisjoner

Lange kafétradisjoner

Kaféer har alltid vært en viktig sosial del av bybildet i Gjøvik.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no