ANNONSE

Brændevinsdjevelens tempel

  • 21 desember 2016
Brændevinsdjevelens tempel

Slik så det gamle gårdsanlegget på Starum ut etter århundreskiftet. Hovedbygningen ble i en artikkel kalt "brændevinsdjevelens tempel".

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum

Brennevinet hadde en framtredende plass i militærlivet på Starum i 1850-årene. «Et Brændevinsdjevelens Tempel» brukes som uttrykk om hovedbygningen på Starum i 1853.

På Toten var det på 1800-tallet rikelig tilgang på brennevin. Det ble produsert sprit på gardene, men i 1845 kom det en lovendring som ikke tillot brennevinsproduksjon på kjeler som var mindre enn 200 potter (ca 193 liter). Dette for å få begrenset produksjonen. Dermed gikk flere sammen om brennerier, og i 1846 ble Totens første brenneri etablert. Det var Bilitt brænderi som startet sin produksjon.

Kanskje var det med bidrag fra Bilitt brennevin i store mengder tok turen opp til Starum? For det var åpenbart mye drikking i militærleiren.

Hamar Stiftstidende skriver i 1853 om en teaterforestilling som ble satt opp i «Salonen» ved Fagerli på Starum. Da kommenterer avisa at Fagerli, hovedbygningen på garden som ble benyttet som militærleir, «ellers er et Brændevinsdjevelens Tempel». Derfor var det nok på grensen til overraskende at det skulle spilles teater her. Ikke nok med det, teaterstykket «En Nat i Roskilde» av H.C. Andersen ble framført på norsk.
– Det var veldig tidlig, for fram til da ble teaterstykkene i Norge spilt på dansk, sier Arne Julsrud Berg, direktør ved Mjøsmuseet.
Han er imidlertid ikke overrasket over at den militære aktiviteten ble kombinert med heftig brennevinsdrikking.
Mjøsdistriktet var sentrum for spritproduksjonen i 1850-årene. I Østre Toten ble det etter hvert seks brennerier, forteller han.

Muligens var det for å bringe litt finkultur til Toten at det ble en teateroppsetning på Starum 31. juli 1853. Dit kom nemlig Jomfru Olsen, Hr. Unsrud og Hr. Westbye for å spille teater, noe som var en stor begivenhet på landsbygda. Etter alt å dømme kom de fra Kristiania Norske Theater. Dette teateret var nemlig et resultat av striden omkring norsk og dansk scenespråk i 1850-årene, og ble opprettet som motpol til det danskspråklige og danskdominerte Christiania Theater. Det kan nevnes at Henrik Ibsen var kunsterisk leder for teateret fra 1857 til 1862.
Kanskje var det ingen tilfeldighet at nettopp dette teateret kom på besøk til en militærleir. Kristiania Norske Theater ble startet året før forestillingen på Starum, av premiereløytnant i ingeniørvåpenet Johannes Benedictus Klingenberg.

I 1851 flyttet Oplandske ridende jegerkorps til Starum. Den første sjefen var oberst, senere generalmajor, Erik Theodor Christian Bernhard Anker. – Han bodde på Billerud, og hadde tidligere vært ridende offiser i København, opplyser lokalhistoriker Rune A. Mo, som har samlet mye informasjon om Starums-historien.
Av Mos materiale går det fram at anskaffelse av forsyninger var tema i 1852, og brennevin var blant varene militæret trengte.
4. februar 1852 hadde Østre Toten formannskap møte, der det ble behandlet en sak vedrørende ekserserplassen Starum. Det gjaldt et skriv fra Walders Musketercorps. Korpset ba om opplysninger om anskaffelse av en del varer og tjenester. Rugbrød, ferskt oksekjøtt, saltet eller røkt oksekjøtt og flesk, byggrøpp, saltsild, gule erter, kaffe, sukker, ved og brennevin var noe som måtte skaffes til veie. Formannskapet svarte at det aller meste kunne skaffes fra bygda.

Så hva var det som gjorde at militærleiren på Starum ble så beryktet for sitt brennevinsforbruk? Militærhistorien viser at brennevin ble sett på som en nødvendighet, som medisin. Fra gammelt var det slik at brennevin kunne brukes mot både innvendige og utvendige plager. I 1531 sendte lensherre i Bergen til erkebiskop Olav Engelbrektsson et vann, aqua vitae, som skulle hjelpe mot alle de sykdommer et menneske kunne få innvortes. Etter hvert ble brennevinet betraktet også som et nytelsesmiddel.
Det er vel nærliggende å tro at offiserer og soldater på Starum ikke var spesielt syke, og at det høye forbruket handlet mest om nytelse...

I 1852 var det tyver løs på Starum. Og hva gikk de etter? Jo, nettopp brennevin. Det året ble det holdt en rettssak som dreide som tyveri av brennevin fra «Salonen». Det var avhør av Johannes og David Lyseng, samt Johannes Allergodt. Peder Jensen Fagerli forklarte at det var stjålet seks flasker brennevin og en del kirsebærbrennevin, ca fire til fem potter, fra Salonen hans ved ekserserplassen ved Fagerli om kvelden 3. juli. Flaskene sto på gulvet, mens brennevinet var på en dunk som lå i en kiste. En tjenestedreng kom springende til eskadronen og fortalte at det var tyver i Salonen. Han hadde sett Johannes Lyseng opptatt der inne med dunken, mens Johannes Allergodt sto utenfor. Etterpå forsvant de til Allergodt med drikkevarene, går det fram av referatet.

I midten av 1850- og 1870-årene, da tidene var gode, var det et høyt forbruk på henholdsvis 6,3 og nesten sju liter ren alkohol per innbygger, framgår det av en artikkel fra Statistisk sentralbyrå.
Veksten i forbruket i 1850-årene forble tilsynelatende upåvirket av at brennevinsavgiften økte i 1854. Derimot var totalforbruket sterkt på vei ned tre år senere, da tilvirkningsavgiften igjen ble satt opp, til åtte skilling per potte brennevin. Skatten var da dobbelt så høy som ved innføringen i 1849. Imidlertid falt det nye bayerske øl i smak hos befolkningen, slik at det ble stadig mer brukt til beruselse. En dårlig potetvekst i 1861 kunne bidratt til en reduksjon i forbruket, men en tredoblet brennevinsimport veiet opp for mye av tapet. I lavkonjunkturene på 1860-tallet var forbruket mellom 4,2 og 5 liter ren alkohol.
Så kan vi bare gjette hvor høyt forbruket på Starum var for å kvalifisere til betegnelsen «Et Brændevinsdjevelens Tempel» i 1853...

Kilder: Hamar Stiftstidende, Store norske leksikon, Linda V. M. Præstlin/Statistisk sentralbyrå, samt lokalhistoriske materiale samlet av Rune A. Mo.

Tekst: Jon Olav Andersen

 

Print
ANNONSE
Thor og "Thor"

Thor og "Thor"

Da han ble født i 1945, bestemte foreldrene at han skulle hete Thor. Ikke etter bestefar eller oldefar, men etter dampskipet.
Husmorskolen på Hunn

Husmorskolen på Hunn

"Denne skole og de mange som vil gro op ved siden af den vil bidra til at kvinderne kan følge manden paa fremskridtes vei".
Den uredde redaktøren

Den uredde redaktøren

Redaktør Olaf Rossow tok store sjanser under andre verdenskrig.
Fallskjermen på Eiktunet

Fallskjermen på Eiktunet

På Eiktunet henger fallskjermen gjøvikgutt Kaare Bredesen brukte under krigen.
Fortidas festplass

Fortidas festplass

En søndag i september i 2005 var det folkevandring i ulendet øst for Skjeppsjøen.
På fisketur siden 1906

På fisketur siden 1906

I 2006 feiret Gjøvik fiskerforening 100-årsjubileum. Gjøviks Blad besøkte foreningen den gangen, og fikk napp da vi ba om litt historikk.
Elva avgjorde

Elva avgjorde

Tettstedet Skreia ligger der det ligger på grunn av vannet i Lenaelva.
Lange kafétradisjoner

Lange kafétradisjoner

Kaféer har alltid vært en viktig sosial del av bybildet i Gjøvik.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no