ANNONSE

Brændevinsdjevelens tempel

  • 21 desember 2016
Brændevinsdjevelens tempel

Slik så det gamle gårdsanlegget på Starum ut etter århundreskiftet. Hovedbygningen ble i en artikkel kalt "brændevinsdjevelens tempel".

Da brennevinsdjevelen herjet på Starum

Brennevinet hadde en framtredende plass i militærlivet på Starum i 1850-årene. «Et Brændevinsdjevelens Tempel» brukes som uttrykk om hovedbygningen på Starum i 1853.

På Toten var det på 1800-tallet rikelig tilgang på brennevin. Det ble produsert sprit på gardene, men i 1845 kom det en lovendring som ikke tillot brennevinsproduksjon på kjeler som var mindre enn 200 potter (ca 193 liter). Dette for å få begrenset produksjonen. Dermed gikk flere sammen om brennerier, og i 1846 ble Totens første brenneri etablert. Det var Bilitt brænderi som startet sin produksjon.

Kanskje var det med bidrag fra Bilitt brennevin i store mengder tok turen opp til Starum? For det var åpenbart mye drikking i militærleiren.

Hamar Stiftstidende skriver i 1853 om en teaterforestilling som ble satt opp i «Salonen» ved Fagerli på Starum. Da kommenterer avisa at Fagerli, hovedbygningen på garden som ble benyttet som militærleir, «ellers er et Brændevinsdjevelens Tempel». Derfor var det nok på grensen til overraskende at det skulle spilles teater her. Ikke nok med det, teaterstykket «En Nat i Roskilde» av H.C. Andersen ble framført på norsk.
– Det var veldig tidlig, for fram til da ble teaterstykkene i Norge spilt på dansk, sier Arne Julsrud Berg, direktør ved Mjøsmuseet.
Han er imidlertid ikke overrasket over at den militære aktiviteten ble kombinert med heftig brennevinsdrikking.
Mjøsdistriktet var sentrum for spritproduksjonen i 1850-årene. I Østre Toten ble det etter hvert seks brennerier, forteller han.

Muligens var det for å bringe litt finkultur til Toten at det ble en teateroppsetning på Starum 31. juli 1853. Dit kom nemlig Jomfru Olsen, Hr. Unsrud og Hr. Westbye for å spille teater, noe som var en stor begivenhet på landsbygda. Etter alt å dømme kom de fra Kristiania Norske Theater. Dette teateret var nemlig et resultat av striden omkring norsk og dansk scenespråk i 1850-årene, og ble opprettet som motpol til det danskspråklige og danskdominerte Christiania Theater. Det kan nevnes at Henrik Ibsen var kunsterisk leder for teateret fra 1857 til 1862.
Kanskje var det ingen tilfeldighet at nettopp dette teateret kom på besøk til en militærleir. Kristiania Norske Theater ble startet året før forestillingen på Starum, av premiereløytnant i ingeniørvåpenet Johannes Benedictus Klingenberg.

I 1851 flyttet Oplandske ridende jegerkorps til Starum. Den første sjefen var oberst, senere generalmajor, Erik Theodor Christian Bernhard Anker. – Han bodde på Billerud, og hadde tidligere vært ridende offiser i København, opplyser lokalhistoriker Rune A. Mo, som har samlet mye informasjon om Starums-historien.
Av Mos materiale går det fram at anskaffelse av forsyninger var tema i 1852, og brennevin var blant varene militæret trengte.
4. februar 1852 hadde Østre Toten formannskap møte, der det ble behandlet en sak vedrørende ekserserplassen Starum. Det gjaldt et skriv fra Walders Musketercorps. Korpset ba om opplysninger om anskaffelse av en del varer og tjenester. Rugbrød, ferskt oksekjøtt, saltet eller røkt oksekjøtt og flesk, byggrøpp, saltsild, gule erter, kaffe, sukker, ved og brennevin var noe som måtte skaffes til veie. Formannskapet svarte at det aller meste kunne skaffes fra bygda.

Så hva var det som gjorde at militærleiren på Starum ble så beryktet for sitt brennevinsforbruk? Militærhistorien viser at brennevin ble sett på som en nødvendighet, som medisin. Fra gammelt var det slik at brennevin kunne brukes mot både innvendige og utvendige plager. I 1531 sendte lensherre i Bergen til erkebiskop Olav Engelbrektsson et vann, aqua vitae, som skulle hjelpe mot alle de sykdommer et menneske kunne få innvortes. Etter hvert ble brennevinet betraktet også som et nytelsesmiddel.
Det er vel nærliggende å tro at offiserer og soldater på Starum ikke var spesielt syke, og at det høye forbruket handlet mest om nytelse...

I 1852 var det tyver løs på Starum. Og hva gikk de etter? Jo, nettopp brennevin. Det året ble det holdt en rettssak som dreide som tyveri av brennevin fra «Salonen». Det var avhør av Johannes og David Lyseng, samt Johannes Allergodt. Peder Jensen Fagerli forklarte at det var stjålet seks flasker brennevin og en del kirsebærbrennevin, ca fire til fem potter, fra Salonen hans ved ekserserplassen ved Fagerli om kvelden 3. juli. Flaskene sto på gulvet, mens brennevinet var på en dunk som lå i en kiste. En tjenestedreng kom springende til eskadronen og fortalte at det var tyver i Salonen. Han hadde sett Johannes Lyseng opptatt der inne med dunken, mens Johannes Allergodt sto utenfor. Etterpå forsvant de til Allergodt med drikkevarene, går det fram av referatet.

I midten av 1850- og 1870-årene, da tidene var gode, var det et høyt forbruk på henholdsvis 6,3 og nesten sju liter ren alkohol per innbygger, framgår det av en artikkel fra Statistisk sentralbyrå.
Veksten i forbruket i 1850-årene forble tilsynelatende upåvirket av at brennevinsavgiften økte i 1854. Derimot var totalforbruket sterkt på vei ned tre år senere, da tilvirkningsavgiften igjen ble satt opp, til åtte skilling per potte brennevin. Skatten var da dobbelt så høy som ved innføringen i 1849. Imidlertid falt det nye bayerske øl i smak hos befolkningen, slik at det ble stadig mer brukt til beruselse. En dårlig potetvekst i 1861 kunne bidratt til en reduksjon i forbruket, men en tredoblet brennevinsimport veiet opp for mye av tapet. I lavkonjunkturene på 1860-tallet var forbruket mellom 4,2 og 5 liter ren alkohol.
Så kan vi bare gjette hvor høyt forbruket på Starum var for å kvalifisere til betegnelsen «Et Brændevinsdjevelens Tempel» i 1853...

Kilder: Hamar Stiftstidende, Store norske leksikon, Linda V. M. Præstlin/Statistisk sentralbyrå, samt lokalhistoriske materiale samlet av Rune A. Mo.

Tekst: Jon Olav Andersen

 

Print
ANNONSE
Dramatiske aprildager

Dramatiske aprildager

Selv etter 75 år dukker det fortsatt opp nye opplysninger om det skjedde i aprildagene i 1940. Tidligere lensmann Torleiv Tufte skrev ned en beretning om det som han opplevde på Toten,...
Kretsrennet i 1927

Kretsrennet i 1927

I 1927 var det kretsrenn i Lønnbergbakken på Raufoss. Der ble ingen ting overlatt til tilfeldighetene, programmet fra rennet inneholder alle detaljer du måtte ønske deg.
Blikkenslagerens tippegevinst

Blikkenslagerens tippegevinst

Det var ingen liten nyhet at en av byens borgere vant 52.000 kroner i tipping. Ikke nok med det, han hadde også vunnet 9.500 kroner før ferien, forteller avisa fra 1967.
Sporene fra 1902

Sporene fra 1902

Jernbanesporet er borte, men sporene etter jernbanen har vi rundt oss, hver eneste dag. Dagens Toten hadde sett helt annerledes ut, hadde ikke jernbanen kommet for 110 år siden.
Arven etter lensmann Gihle

Arven etter lensmann Gihle

Even Gihle var gardbruker på Dyhren (Dyrin) og lensmann i Østre Toten. Hans store lidenskap var å samle lokalhistoriske gjenstander. Denne artikkelen er fra 2012.
Kvisgårdshjørnet fra gammelt

Kvisgårdshjørnet fra gammelt

Gjøvik by er i stadig endring. Det fikk alle en påminnelse om etter den tragiske brannen på Kvisgårdshjørnet. I desember 2014 publiserte Gjøviks Blad en...
Tradisjon siden 1897

Tradisjon siden 1897

O. Kubberud ble etablert i 1897. Lensbygda-firmaet hadde bare hatt to eiere siden den gangen, da lokalavisa kom på besøk.
Historien om Fjellhallen

Historien om Fjellhallen

6. mai 2013 var det 20 år siden Gjøvik Olympiske Anlegg (GOA), eller Fjellhallen som den er mest kjent som, ble offisielt åpnet med kongelige gjester og andre tilstede. Daglig...
Fengslet for skosalg

Fengslet for skosalg

En av Gjøviks kjøpmenn måtte gå i fengsel etter å ha solgt sko til overpris. Han hadde blant annet omsatt beksømsko for 250 kroner.
Eneboeren i skogen

Eneboeren i skogen

Det er mange historier om «Ture» Sølver, men selv lette han kanskje bare etter stillhet.
Stien som ikke gror igjen

Stien som ikke gror igjen

Hvis du ville komme deg noe sted her i verden, var dette begynnelsen. Kongevegen var litt bratt i nakken, for den var den aller viktigste vegen mellom Kristiania og Trondheim.
Da brødet kom tilbake

Da brødet kom tilbake

I dag tar vi godt brød som en selvfølge. I juli 1945 var det en stor nyhet da vanlig brød igjen var tilgjengelig.
En brutal kolbuing

En brutal kolbuing

Ole Pedersen Hanevold var en brutal mann, forteller historien.
Bot for trav i Storgata

Bot for trav i Storgata

Visste du at folk er blitt bøtlagt for å ha kjørt i trav gjennom Storgata i Gjøvik uten bjelle?
76-årig småbarnsfar

76-årig småbarnsfar

Anders var 76 år gammel da han kom til presten for å fortelle at han var blitt far igjen. Moren var 30. Presten var skeptisk.
RSS
123
Kontakt oss

Sentralbord: 61 16 87 50
Besøksadresse: Hauggata 10, 2850 Lena
Postadresse: Postboks 4, 2851 Lena
Redaksjonen: post@totens-blad.no | Se alle ansatte
Annonseavdelingen: annonse@totens-blad.no | Se alle ansatte


Ansvarlig redaktør: Jon Olav Andersen
Daglig leder: Morten Linnerud
Markedssjef: Hans Erik Linnerud

Totens Blad arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Det er ikke tillatt å kopiere innholdet på dette nettstedet uten avtale med Totens Blad.

Løsningen er designet og utviklet av Hamar Media – www.hamarmedia.no